BuzzerBeater Forums

Consolation Tournament Runde – Seeding Game 3

Norge 102 – Ísland 112

Et norsk lag uten Lasse Rydningen (ute 7–13 dager med ansiktsskade) klarte ikke å stå imot et aggressivt islandsk kollektiv som avsluttet sterkest foran hjemmepublikum.

Kampen startet lovende – Norge ledet 28–27 etter første periode og holdt jevnt tempo gjennom de tre første. Men da Ísland skrudde opp tempoet i fjerde periode, rant poengene inn. En 38–23 avslutning i siste kvart tok broderfolket forbi, mens Norge manglet den offensive balansen Rydningen normalt bringer.

Knut Roth og Torolv Engh delte toppscorertittelen for Norge med 24 poeng hver, begge med solid effektivitet rundt kurven. Torbjørn Høyer leverte 14 poeng og 6 assists, men hadde ikke skyteflyten til å straffe Island fra distanse (0/3). Walther Øie kom inn fra benken med frisk energi og 13 poeng på 19 minutter, mens Johnny Hellerud igjen viste sin verdi som innbytter med 4 poeng og 6 returer på 12 minutter.

Defensivt slet Norge med å håndtere islendingenes brede angrep. Hele fem spillere hos vertene noterte seg for tosifret poengsum, og laget traff 52 % fra gulvet. De utnyttet Norges litt statiske forsvar, spesielt på guardene, som fikk for mange åpne blikk fra midtdistansen.

Selv om tapet svir, var dette en kamp som viste bredden i troppen – og viktigheten av en frisk Rydningen når tempoet skal opp. Norge står nå med én seier og to tap i turneringen.

Neste mandag venter Bahamas – en kamp der alt annet enn norsk seier vil være en overraskelse.

Skandaletap i «Consolidation Tournament»: Norge rystet – og nå koker det rundt Coach Steel Fidèl

Bahamas 93 – Norge 76.
Resultatet alene er stygt, men konteksten gjør det til en fullskala landslagskrise. Dette var en kamp Norge skulle vinne – et «seeding»-oppgjør med alt å spille for – men i stedet var vi vitne til en av de svakeste norske landslagsforestillingene på mange sesonger. Fansen har fått nok, og ropene om at Coach Steel Fidèl må gå, har nådd kokepunktet.

Et kollektivt kollaps
Tallene lyver ikke:
Take It Easy-effort, mens Bahamas kjørte fullt på – i en kamp der innsatsen burde vært maksimal.
Norge traff 2 av 18 trepoengere (11 %).
Norge ble knust på returer (58–42).
Norge klarte kun 13 assists, mot Bahamas’ 20.
Norge hadde ingen spiller over +/– –6.
Bench-impact? Ikke-eksisterende.
Dette var ikke bare et tap – dette var et Norge som virket uforberedt, uengasjert og uten gameplan.

Lyspunkter i mørket
Tre spillere kan i det minste gå fra banen med hevet hode:
- Walther Øie – 23 poeng, bar laget offensivt og tok ansvar når alt stoppet opp.
- Torbjørn Høyer – 22 poeng, aggressiv og effektiv fra straffelinja.
- Johnny Hellerud – 17 returer, dominerte glasset, men fikk altfor lite hjelp.
Resten? Et sted mellom usynlige og overkjørt.

Coaching-krise – eller spillerkrise?
Bahamas spilte en stram Princeton-offense som Norge aldri klarte å lese, og vi ble straffet igjen og igjen av cuts, screens og simple mismatch-løsninger. Defensivt fikk Bahamas alt de ønsket – mid-range pullups, drive-and-kick, second-chance poeng.
Norges strategi – Outside Isolation – ble klemt i stykker av et Bahamas-lag som var taktisk overlegent og langt mer aggressivt.
Og så var det innsatsen: “Bahamas looked like the only team trying out there.”

Fansen koker – nå kreves det handling
På fora, i kommentarfelt og i supporterkanaler er det én tone:
«Nok er nok – Steel Fidèl må gå.»
Tap mot Bahamas er én ting.
Tap mot Bahamas i The Parliament, i en turnering kampene betyr alt, etter å ha valgt lav innsats, dårlig scouting og feil taktiske valg… det tåler ikke norske fans.

Hva nå?
Norge er nå presset inn i et hjørne før de siste kampene i Consolation Tournament. Det som skulle være en vei mot trygg plassering, er i stedet i ferd med å bli et mareritt. Laget trenger:
- En ny gameplan
- En ny energi
- En ny identitet
Og, ifølge stadig flere… en ny landslagssjef
Dette var kampen som kan definere en æra – eller avslutte den.

Last edited by Steel Fidel at 11/18/2025 12:44:58 PM

Consolation Tournament kamp 5: Norge 92–68 Guatemala

Etter to strake tap trengte Norge en stabiliserende prestasjon – og det fikk vi. Mot Guatemala (rank 83), et lag vi skal slå, leverte Norge en solid og profesjonell 92–68-seier som setter oss på 2–3 og holder liv i håpet om avansement før de tre siste seedingskampene.

Kontroll fra start – men ikke uten slurv

Norge åpner knallsterkt med 26–14 i første periode. Balltempoet sitter, spacingen er bedre enn i de foregående kampene, og Høyer setter tonen umiddelbart. Andreperioden blir rotete (18–22), men Norge slår tilbake etter pause og vinner både tredje og fjerde klart. Totalinntrykket? En kamp som aldri var truet, men heller ikke glitret i 40 minutter.

Høyer tilbake i superstjerne-modus

Torbjørn Høyer har levert jevnt godt i flere landskamper, men dette var sesongens mest komplette opptreden:
25 poeng på 16 skudd, 3/6 fra treeren, null turnovers.
Han bærer backcourt-scoringen med en ro som løfter hele guardspillet.

Frontcourt-stabilitet – Engh og Johansen gjør jobben

Torolv Engh dominerer ikke som i BLNO, men han trenger heller ikke det. Han leverer 10 poeng, 15 returer, og kontrollerer defensive glasset.
Geir Johansen er lagets mest effektive scorer denne kvelden – 17 poeng på 11 skudd, og viktigst: de tunge, enkle poengene når flyten lugger.

Benken leverer positivt – spesielt Walther Øie

Øie spiller bare 15 minutter, men rekker å sette tre treere og gir Norge et etterlengtet løft i tempo og spacing når Guatemala tester sone. Risa og Kvåle gir solide minutter, og Roth er igjen et pålitelig anker under kurven.

Defensiv signatur tilbake

Dette var Norges store Achilles i de siste kampene – men mot Guatemala sitter strukturen.

Kun 68 poeng imot

Kun 25 treff på 82 forsøk (30,5 %)

Kun 4/18 fra treeren
Den taktiske kombinasjonen av man-to-man med perioder av press på ballfører fungerer utmerket mot et Guatemala-lag som sliter med initiativ når første pasning tas bort.

Tabellposisjon og veien videre

Norge står nå med 2–3, og ligger i et felt der alle lag mellom 60–100 på rankingen er i spill for neste runde. De siste tre seedingskampene blir avgjørende, og to seire kan være nok.

Formkurven peker oppover, troppen ser frisk ut, og samspillet blir bedre for hver kamp. Dette var en seier vi måtte ha – og en seier som kom på riktig måte: kontrollert, ryddig og uten dramatikk.

Last edited by Steel Fidel at 11/25/2025 2:37:05 AM